Bleeding Roots

Blødende røtter, avskrapede jordskorper.. vi ser inn i speilbilde av vår egne utgravde avgrunn.. 

Blodet drypper fra våre hjerter, ned i våre egne hender. For vi er ikke separerte fra naturen. Ei heller hverandre. 

Brønnen er overfylt.. med blodig vann..og bekkene står tomme og tørre 

Fossene har sluttet å bruse med sin mektig klang 

Jomfruene står med blodige skjørt og avrevet hår

Stiene som slynget seg mellom mektige trær har blitt til ihjel-herjede slagmarker.. hvor etterlatte avkappede rester av skogens kropp ligger igjen 

Fuglene har ikke lenger et sted å synge sin sang  

Under bygningen i Gaza, ligger kroppene til våre barn. Svøpt i blod og duften av drap

Vi står med bøyde rygger og sunkne hjerteslag.. og puster inn støvet av våre livs utroskap. 

Våre bleknede sjeler og flammeløse sinn.. vi ser ikke gjennom tåken i avgrunnens dyp..

Avkappet fra vår sannhet. Fra vår natur -vår feminine natur. 

Avskåret fra ryggmargens vitale puls.. 

"En god brønn, bir aldri tømt" 

Sies det.. likevel har vi drept og fjernet alt som holdt brønnene og elvene i livet. Derav også alt som gir oss liv... Vi står nå med innskrumpede struper og prøver å rope. På herren.. som skulle redde vårt folk fra å drukne.. 

Men se på denne oversvømte ørkenen. Det er ingen sted å sette våre føtter.. våre blødende røtter drypper... oppover.. 

Men hvor er vår mor? Kvinnen som fødte vårt ville, nakne, frie liv? 

Sharon Blackie med sin moderlige, visdom og tilknyttning til friske røtter prøver å åpne våre hjerter: 

"We are bleeding at the roots, because we are cut off from the earth and sun and stars, and love is a grinning mockery, because, poor blossom, we plucked it from its stem on the tree of Life, and expected it to keep on blooming in our civilised vase on the table."
― Sharon Blackie, If Women Rose Rooted: A Journey to Authenticity and Belonging

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

English: 

Our roots are bleeding 

The well is bloody to the rim 

The wisdom of our nature is killed 

It rises again and again 

From the mud, from the ashes, from all the bloody dams of woman been slayed because of ignorance. 

As for nature, so for woman.

There was a time, before what I can remember... where woman was praised. where they gave from their deep wells of health 

Where they kept the forest, animals and people safe 

And then one day.. the king of evil decided - that he could rule over 

The feminine wildnerness and use nature as his own resorces. Being the trees and the rivers, or the woman's body or life.. they had no value other than for to please his world and desiers.. 

There was a time, where nature gave all what humans needed. Food, shelter, companionship and medicine -  where nature and the woman that cared for nature, was givers of life. 

Now this earthly, sacred, feminine life is taken and used. As if we humans belive that nature is simply resorces for us to use. 

NO! 

Our roots are bleeding. Our ancestoral wisdom and nature is screaming.. 

Our bodies is howling for beloning to the otherworld... 

We have created a underworld... where everything looks the same.. but nothing is ..

The trees are bleeding 

The rivers are dryeid up 

The mountains are loosing their mass 

The forests are murded down

The nature 

and the women are still being raped insted of praised.